Ikke det artigste en kan finne på, men det er strengt nødvendig.  Vedkløyving.  Dette har stått på blokka siden i fjor….planen var å ta det i sommer, men da holdt vi på med andre ting.  Så er det jo slik, da, at det en ikke har så lyst til utsetter en til en absolutt må.

For en tid tilbake så det slik ut her hos oss:

Jeg er ganske sikker på at vi har mer av dette i vente.   I romjulen var jeg på frødykk i Hagegals frøboks og byttet til meg endel spennende frø.  MonaHV hadde i tillegg med seg stiklingsmateriale av duftpelargoner.  Mine står nå i kjøkkenvinduet   Et par av de ser veldig lovende ut men noen henger litt med nebbet.  Spennende å se om jeg lykkes.

2011 har vært et stormfullt og regnfullt år.  Nå, helt på tampen av året ble det rett og slett for mye for den store selja vår.  Hagens flotteste fullvoksne tre gikk over ende;

(beklager dårlig bildekvalitet- vinden rusket i meg da jeg ville ta bilde..)

Dette treet er det som gjorde bakhagen.  De kraftige grenene hang utover og fungerte som et tak over et stort område.  Planen var å henge en stor huske her.  En huske stor nok for to.  Det blir ikke noe av så nå får vi pønske ut noe annet å plante her.  Benjamin vil ha en eik og jeg har lyst på en blå Atlas seder… .

Ute er det mildvær i dag.  Da passer det kanskje å sette siste rest av vårblomstrende vårløker? 

Riktig godt nyttår!

Da det blåste opp igjen sjekket og dobbeltsjekket vi klipsene som holder drivhusglassene på plass.  Krysset fingrene for at ingen skulle blåse ut igjen. 

Når det blåser som verst er det skikkelig skummelt å sove i andre etasje.  Hva om taket fyker av?  Eller kanskje et av de store trærne rotvelter og lander oppå huset?  Jentene sover urolig når vinden hyler rundt hushjørnene så hele familien flytter like godt ned i kjellerstuen.  På camping, liksom.

Da vi våknet i morges sto huset fortsatt over hodene våre.  Drivhuset så like helt ut, men….hadde vi virkelig husket å ta inn alle løse ting?

Nei…vi hadde ikke det.  Det har stått på ” things to do” lista siden oktober men har tydeligvis aldri kommet helt øverst.

Trampolina, selvfølgelig.  Den sto fortsatt ute….. Ja, ja.

Da vinden løyet på mandag tok vi en liten runde for å se om det var store skader.  Alt sto som før – bortsett fra drivhuset.  Det sto,men manglet 9 ruter.

Nå er nytt glass satt inn, så håper vi at det holder for en stund.

Khanemannen, KoseKhanen, Khanebassen, Mr.Khan.  Han har vært i familien vår i 9 år og  savnet vil bli stort.  Nå har han reist over i evigheten, for å jakte sammen med GingerPus og Bagheera.  ”Han får sikkert ligge på fanget til Bestefar” sier SweetPea imens tårene triller.  Jeg svarer at det får han helt sikkert.  Bestefar kjente jo ShereKhan.

“Hade, Mr.Khan” gråter Pixie og begraver ansiktet i pelsen hans.  

Nå har han fått sin plass under plommetrærne. Der hvor fuglene kvitrer og humlene suser.  

I ukesvis har snakkisen (her på landet i hvertfall) vært at det er altfor vått og bøndene sliter med innhøstingen.  Det har neppe noen effekt på søteplene og det er heller ikke de jeg snakker om her.  Det er jordepler det dreier seg om.  Potetene, altså.  Eller som den utflyttede Hakadølen jeg er skulle jeg kanskje si pottittene…nei,  jeg visst aldri hatt så sterk dialekt.

I vår satte vi en liten rad med poteter, bare for gøy.  Det har regnet konstant, nesten.  I perioder tror jeg de har stått med vann til halsen.  Vann-poteter. 

Absolutt ikke de største potetplantene en kunne fått men nå fikk vi lyst til å høste noen.

Hensikten med å sette poteter var i og for seg ikke matauk men at jentene skulle få høste og spise egne poteter. 

Pixie er strålende fornøyd med fangsten.  Hvis du ser godt etter kan du se en renne med vann på siden av potetraden, vi kunne altså høste og vaske i en vending Aldri så galt at det ikke er godt for noe?

Etter tre planter hadde vi fylt bunnen på kurven vår.  Akkurat nok til familiens middag

Denne helgen har vi en giveaway på Livet i Glassblåseriet.  Stikk innom å vær med i trekningen du også.

Ha en riktig god helg!

Lille Pixie orker ikke å gå hele veien men Sweetpea løper av sted på grusgangene. 

Det er deilig å kunne spasere rundt i denne store hagen.  Jentene holder koken en stund men blir etterhvert lei.  Løsningen denne gangen ble å la Sweetpea overta kameraet:

I bakgrunnen sees ruinene av Helmsley castle

Er dette døren inn til den hemmelige hagen?

Det regnet hele dagen så vi hadde nesten hele hagen for oss selv.  Ved inngangen kan en få en alderstilpasset quiz til barna så tiltross det etterhvert litt sure været fikk vi gått to runder før vi alle var fornøyde.

Hagen består av store, flotte drivhus og velfylte brede bed.  Hagen brukes også til terapi og hist og her ses småhager som brukes i det øyemed.  Det dyrkes frukt og grønnsaker og et område er satt av til lek.

I et av drivhusene finner du the Vinehouse cafè og for oss dagens høydepunkt; hjemmelagede scones og deilig, varm te

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen.

Våre tanker går til alle som er rammet av massakeren på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet.

Grunnen til fraværet er ikke manglende haging, snarere tvert i mot.  Mange av hagens blomster har blomstret og visnet hen, noen er allerede på andre omgang med blomster og noen har såvidt bare startet showet.

Den ene av hagens (nyere) steingarder er blitt revet ned og bygget opp igjen mye finere.  I den sammenhengen ble en stein gravd ut av bakken – tanken var at den skulle være fin i selve gjerdet men da den kom opp var den betraktelig større og annerledes enn antatt….

Dermed ble den plassert som en fin benk i blåbær/eikelunden.  Jepp, det lille 1 1/2 meter høye treet til høyre er en eik og når neste generasjon tar over hagen er det kanskje en eikelund…

Stien bak gasstanken har vært halvferdig en god stund.  Nå er kanten kappet til og pussesand kom hjem i går, så kanskje om ei uke eller to?

Her sees den gamle granitt trappen i andre enden.

I hele dag har det høljet ned.  Det var først nå i kveldingen solen gløttet frem.  Jeg tok en liten tur for å se om alt lå flatt – tradisjon tro har jeg heller ikke i år bundet opp en eneste plante..

Revebjeller og astrantia har lagt seg, men ikke mer enn at det fortsatt er fint.  Jeg liker ganske godt når bedene ser litt viltre ut.

Det jeg aller helst skulle delt med dere i kveld er den fantastiske duften hagen er fylt med.  I marka på siden av oss vokser det en vill (forvillet?) kaprifol.  På vindstille sommerkvelder som i kveld fyller den hele framhagen med en helt vidundelig duft.  Himmelsk!

Ha en herlig sommerkveld!