For hvert år som går blir jeg mer og mer begeistret for honningknoppurten (Centaurea montana) og akkurat her står den så fint mot storkonvallen ( Polygonatum multiflorum).
Honningknoppurten er kraftig i veksten men likevel ser blomsten sart ut.
Denne lille viftelønna (Acer palmatum ‘atropurpureum’) har flyttet mange ganger. Her hvor den står nå får den litt le for vinden og den ser endelig ut til å trives. Det røde bladverket er aldeles nydelig til den grønne skjærsminen ( Philadelphus) i bakgrunnen. For å øke effekten har jeg plantet Stormarikåpe bakenfor/under lønna i år – her er det bare barkdekke for øyeblikket. Setter min lit til at marikåpene vil gjøre som de har rykte for; nemlig å spre seg 🙂
Alvehagen 
Takk for hyggelig hilsen! Honningurten husker jeg fra da vi var barn. Den vokste vill et sted langs veien. Og det var stor stas og komme hjem til mor med så fine blomster.