Tiden flyr. I dag er det to uker siden pappa døde. Ute ligger snøen hvit og fin. Det er lite som minner om våren som vanligvis er her på denne tiden. For første gang har vi feiret Sweetpeas bursdag uten snøklokker fra hagen på bordet. Det er helt greit. Ganske passende egentlig, at verden er pakket inn i hvit bomull. En stund til.
Kondolerer. Ta den bomullstiden dere trenger. Og sett pris på snøklokkene når den tiden kommer.
Takk for hyggelige hilsner.
Så trist å høre at du har mistet pappaen din. Kondolerer.
Kondolerer. Den kvite snøen er med på å legge eit dempa aktivitet på alt liv inne og ute – det gjer sikkert godt i ei tid då ein treng tid til bearbeiding av følelsar og ettertanke.