Vi tittet ut av vinduet i lunsjpausen og så skjæra hale og dra i noe. «Det ser ut som en liten orm» sa Mannen og grep etter kikkerten. «Det er sikkert bare en snile» sa jeg. Forresten… spiser skjærer sniler da? Njeeeei vel.
Skjæra fløy og kadaveret lå igjen. På med skoene og ut. En firfisle. Nordfirfisle for å være mer konkret. Zootoca vivipara. Tenk det! Ble helt i ekstase over å ha denne karen i nabolaget. Bare så synd at akkurat denne var død, da.
