Eplehøsten

Oj.. .  nå skrev jeg overskriften før jeg fikk tenkt meg om og det illustrerer hvor vanskelig det kan være å holde på dialekten sin. 

I ukesvis har snakkisen (her på landet i hvertfall) vært at det er altfor vått og bøndene sliter med innhøstingen.  Det har neppe noen effekt på søteplene og det er heller ikke de jeg snakker om her.  Det er jordepler det dreier seg om.  Potetene, altså.  Eller som den utflyttede Hakadølen jeg er skulle jeg kanskje si pottittene…nei,  jeg visst aldri hatt så sterk dialekt.

I vår satte vi en liten rad med poteter, bare for gøy.  Det har regnet konstant, nesten.  I perioder tror jeg de har stått med vann til halsen.  Vann-poteter. 

Absolutt ikke de største potetplantene en kunne fått men nå fikk vi lyst til å høste noen.

Hensikten med å sette poteter var i og for seg ikke matauk men at jentene skulle få høste og spise egne poteter. 

Pixie er strålende fornøyd med fangsten.  Hvis du ser godt etter kan du se en renne med vann på siden av potetraden, vi kunne altså høste og vaske i en vending 🙂 Aldri så galt at det ikke er godt for noe?

Etter tre planter hadde vi fylt bunnen på kurven vår.  Akkurat nok til familiens middag 🙂

Denne helgen har vi en giveaway på Livet i Glassblåseriet.  Stikk innom å vær med i trekningen du også.

Ha en riktig god helg!