Plantefarget silkebånd

En brudebukett får alltid et fint bånd rundt stilkene.  Det kan være striebånd, blonder, sateng eller silke – alt etter hva som passer best til uttrykket brudeparet ønsker seg.

Alvehagen sine brudepar velger ofte Alvehagen sine egne plantefargede silkebånd.  Det er også mine favorittbånd.  Blank silke skimrer mer enn den skinner og fargene er passe nedtonede og mer naturlige enn kjemisk fargede bånd.

Dessuten henger det så godt sammen; både blomstene og fargestoffet er dyrket i samme jordsmonnet.  Det er ikke rart at det blir fint sammen!

 

Sommerbryllup

 

Hvis man drømmer om bryllup med norske blomster er sommerbryllup den beste tiden.  Våren kan være litt mager her på den nordlige halvkule, men så kommer juli og alt er i blomst.

Slik pleier det i alle fall å oppleves.  Men i år, med den helt ekstreme varmen og tørken var jeg et øyeblikk engstelig for at jeg hadde lovet mer enn jeg kunne holde.  Det skal en god del blomster til for å fylle et helt bryllup.

Alvehagens etos innebærer at jeg kun bruker blomster jeg dyrker selv, sanker vilt eller plukker i andres hage. Det må a l d r i  være noen tvil om hvorvidt blomstene er norske, dyrket på Jæren og fri for kjemikalier.  Det er ingen enkel sti å følge da jeg aldri kan være helt sikker på hva jeg har å høste eller hva om det ikke er noe?

«Duse farger, med innslag av noe mørkere» var brudens ønske og jeg engstet meg for at hagen ikke skulle levere.  Nå er tvil og engstelse en av mine ryggmargreflekser og ofte tilstede helt ubegrunnet, men bryllup handler om å greie å skape atmosfæren brudeparet ønsker seg.

Fredag i uken før et bryllup kommer paret på en liten hagevandring hvor vi går i gjennom mulige blomster til anledningen.  Ofte er dette første gangen jeg treffer paret og vi snakker mer i detalj om hva de ser for seg. For paret er dette en fin mulighet til å si ønsker om bestemte blomster og for meg er det fint å få tak på om det er bestemte farger/blomster som ikke bør være med.

Brudebuketten er brudens smykke på bryllupsdagen og setter tonen for resten av bryllupsblomstene. Arrangementene på bordene, knapphullsblomstene og hårblomster henger alle visuelt sammen med hennes bukett.

 

Med blant annet hageroser, kaprifol, ryllik, scabiosa, erteblomster og de aller første rudbeckiaene i fullt flor, i tillegg til løvemunn, daucus, astrantia og salvie ble det en herlig sommerlig stemning over bryllupet.

Lurer du på om du vil ha Alvehagens blomster til ditt bryllup på Jæren? Ta kontakt med Line her

Reise fra hagen

Å reise fra en blomstrende hage midt på sommeren frister ikke for de aller fleste hageentusiaster.  Midt på sommeren er hagen på sitt aller fineste; ettåringene du sådde i vår er akkurat kommet igang med skikkelig blomstring og så starter ferien.

Juli er en stille måned med tanke på blomsterbestillinger, men i august er det på’n igjen og jeg trenger at plantene produserer for fullt.  Sånn er det i en hage også; det er ikke så moro å komme hjem til en avblomstret og litt sliten hage.

De ettårige vekstene har bare ett mål for øyet; sette frø. Når blomstene har blitt pollinert og planta begynner å lage frø, slutter den å blomstre.  Det vil si at om vi skal ha blomster å plukke igjennom hele sesongen må hver eneste blomst bli plukket.  Ideelt sett kjemmer jeg igjennom blomsterfeltet og klipper alle høsteklare blomster hver tredje dag.  Jeg dyrker mange fler blomster enn jeg trenger for å være sikker på å alltid ha blomster av høy nok kvalitet, dermed er det alltid nok mat til humlene også.

Men så var det det ferietid, da.  Blomstergründere trenger også ferie, i allefall barna deres.  Så dagen før ferien starter og de siste blomsterbukettene er plukket, bundet og sendt ut tar jeg saksa og trillebåren fatt. Forhåpentlig er alle vaseklare blomster allerede plukket.  De som er på hell og knopper som ikke er høsteklare før om flere dager klippes av og går i komposten uten større seremoni. Det sender signaler til planten om at den må kjappe seg å lage flere blomster, som etter planen kommer i blomst når ferien er over.

Erteblomstene her hos meg er i en kategori for seg selv.  De kjemmes ikke hver tredje dag, her er det hver dag som gjelder i juli.  Dermed kan jeg plukke en kjempebukett og gi til naboen som tusen takk for kattepass i ferien, klippe bort hver eneste blomsterknopp og reise på ferie, vel vitende at om ei uke når jeg er tilbake står det en vegg av velduftende erteblomster som må plukkes. Igjen.

/ Line i Alvehagen

 

 

Testing testing

I Alvehagen på jæren liker vi å vite at det vi lager holder høy kvalitet.  Derfor tester vi jevnlig hvor godt blomstene våre holder.

Når jeg har laget en brudebukett, knapphullsblomster eller gavebuketten du ga til tante Agathes 80års dag ser ikke jeg hvordan det gikk med blomstene.  Sto tantes bukett i en uke?  Hvor lang tid gikk det før knapphullsblomstene begynte å se litt slitne ut?  Knakk de nakken i all gratulasjonsklemmingen etter vielsen (lurt å bestille 2 til brudgommen, så han har en i reserve) eller holdt de langt ut i selskapet?

Helt ferske blomster som våre liker ikke å være uten vann, de er ikke konserverte av kjemikalier og sprøytemidler og vil begynne å se litt slitne ut etter som timene går.

Siden jeg ikke alltid er gjest og får følge med på hvordan blomstene holder seg gjør jeg både husarbeid og kontorarbeid iført blomsterextravaganza. Støvsuging går som en drøm med en stor blomsterkrone på hodet!

 

 

Erteblomster

Erteblomstene i tunnelen er i ferd med å komme opp i marsfart. Hver morgen, før dagen har startet, åpner jeg opp for å slippe fuktig natteluft ut og sørge for at det ikke blir stekende hett straks sola treffer.  Hvis vinden er i riktig retning kan jeg lukte erteblomstene før jeg åpner døra.

 

Forrige år overdrev jeg fullstendig og sådde betraktelig fler enn jeg har behov for.  Når det er så mange fine sorter å velge i er det ikke så lett å ta en avgjørselse.  I stedet for å ta utgangspunkt i at jeg trenger hvite, rosa, blå og lilla og nøye meg med en sort i hver farge faller jeg hodestups for de som har fargesjatteringer; flakes og picotees.  «Også trenger jeg i allefall to ulike blå og den laksefargede der var jo helt lekker og kanskje denne hvite blomstrer rikere enn den andre?» Sånn holder jeg på og når hver frøpakke ikke koster all verden baller det fort på seg, selvom jeg hadde lagt en god plan i utgangspunktet.

Erteblomster er planter som, hvis de får rett stell, kan pumpe ut enorme mengder blomster.  Hver tredje dag kjemmer jeg igjennom plantene og plukker alle blomstene hvor de to nederste på stilken har åpnet seg. Med 9 meter erteblomster i tunnelen og 24 meter ute, èn plante hver 20. centimeter ble det et hav av blomster.

Jeg maktet på ingen måte å holde tritt og løsningen ble E r t e b l o m s t S ø n d a g  Vi åpnet hagen for selvplukk av erteblomster noen søndager og gledet mange med en herlig opplevelse og et knallgodt blomsterkjøp. Likevel kjentes det godt da frosten kom og gjorde slutt på sesongen. Det var i oktober og i februar var alt slitet glemt.  I allefall nesten.

De aller første erteblomstene som springer ut plukker jeg alltid til meg selv (l i t t luksus må en skarve mikrobonde ha). Sånn ble det i år også.  Men da jeg stakk nesen i den første som sprang ut rant tårene i strie strømmer.  Jeg ble så overrasket at jeg startet å le for å hente meg inn igjen, letta over at jeg ikke hadde tilskuere. Var det gjensynsglede eller kjipe minner av å ikke strekke til forrige sesong? Neimen om jeg vet, litt av begge kanskje.  Jeg tørket kjapt tårene med håndbaken og fant det best å ikke dvele så lenge ved anfallet av galskap.

Litt klokere av skade begrenser jeg meg i år og nøyer meg med 12 løpemeter erteblomstplanter på friland.  Og etter planen skal frilandsplantene komme i blomst først når tunnelerteblomstene gir seg…. vi får se hvor godt jeg har truffet der.  Skjærer det seg, følg med! da blir det gjerne selvplukk igjen?

/ Line i Alvehagen

 

 

 

 

Boho bryllup

Brudebuketten  m å  ikke være en yndig, liten tue av blomster. Denne ene dagen i livet er det lov å ta litt av og komme med en hel hage i hendene, eller kanskje en liten skog?

Vi høster av en rikholdig snittehage og har mengder av materialer til rådighet som du vanskelig kan finne hos en ordinær blomsterbutikk.  Det er slik vi får den litt viltre look’en som vi er så begeistret for.  Ta det med ro, du må ikke ha en   k j e m p e b u k e t t   for å få en vilter bukett på din store dag.  Line lager mer enn gjerne en mindre variant.

Vi bruker  b a r e  de blomstene som er i sesong her på Jæren, i vårt binderi. Vi syns ikke at blomster skal koste kloden og velger derfor å ikke bruke blomster, fulle av kjemikalier som har flydd kloden rundt før de kommer til oss.

Det innebærer at blomsterrike brudebuketter fra Alvehagen bare er å få fra mars/april til oktober. Vil du likevel ha en brudebukett fra Jæren på vinteren lager vi grønne buketter.

Vil du snakke med oss om blomster til ditt bryllup, ta kontakt med Line

Dele dahlia

Har du en favoritt dahlia som du gjerne skulle hatt mange flere av? Jeg finner en ny favoritt hvert år og deler knollene for å raskt skaffe meg flere.  Dette er en god og ikke minst rimelig måte å få flere planter på.

Er du ukjent med hvordan du skal gå frem kan du ta en liten titt på videosnutten her:

For at knollene skal bli til nye planter er det viktig at det er et skudd eller et «øye» på hver knoll.  Knoller uten disse kan gjerne lage røtter, men vil aldri bli til en ny plante.

En annen vri på dahlia formering kan du se her:

Min erfaring er at dahliastiklinger lett slår rot, særlig ved litt undervarme og jord som ikke er for våt.  Bruker du vanlig pottejord/blomsterjord kan du med fordel blande i litt sand.  Stilkene på dahlia bli hule etterhvert som de vokser, så det er viktig å ta stiklinger før skuddene blir lange. Hule stiklinger vil nemlig ikke greie å sette røtter.  I løpet av sommeren vil den nye stiklingen vokse til en kraftig og fin plante og når du spar den opp etter første frost har den laget egne knoller som du kan overvintre frostfritt til neste vår.

Lykke til!

 

Ordløs Onsdag

Dahlia

På tirsdag hadde vi Hagegal treff her hos meg, jeg tror det må være godt over ett år siden sist vi hadde en samling. Eller er det kanskje bare jeg som ikke har greid å henge med? Det var i allefall helt vidunderlig å kunne snakke fritt og hemningsløst om frø,planter og planer med folk som er like opptatt av det samme.

Rabarbraen vi har til bleking i møkkakjelleren ble gjort om til en deilig smuldrepai. Søtere og mildere på smaken enn den grønne sommer rabarbraen.

Mona hadde med seg masse avklipp av sine duftpelargoniaer. Jeg har tatt stiklinger av disse før, men jeg er dessverre en racer på å ta livet av de… Nå prøver jeg igjen. Jeg vil så gjerne ha duftpelargonia som grønt fyll i buketter og skal forsøke å ha de i tunnelen.

Egentlig er 1.april er datoen for å vekke georginene her i hagen. Jeg har noen som jeg har altfor få av (blir det noensinne nok?), så disse vil jeg ha igang litt tidligere. Georginer er ganske lette å oppformere ved stikliger, så jeg håper på noen gode, kraftige skudd om etpar uker.

Både Balthasar og Henriette skal bli flere. Balthasar er beskrevet som lilla-rosa med purpur senter.. mine er litt mer «bær med krem». Veldig lekre.  Henriette er en utrolig elegant kaktus dahlia. Jeg syns kaktusdahliaer er litt uryddige i blomsten, men Henriette får meg til å dåne. Aprikos? Lakserosa? Samme hva du vil kalle fargen, hun er skikkelig fin med lange stilker og står lenge i vasen.

Café au lait er kanskje vår mest populære georgine.

Det er ikke vanskelig å forstå når man tar en titt på den. Fargen er helt uimotståelig!

Jeg har et elsk-hat forhold til denne skjønnheten. Blomstene er store som middagstallerkner og står ofte litt bratt på stilken som i tillegg er litt kort, dermed er hun litt kinkig å plassere i buketten. Et hode er nesten en bukett i seg selv. Men den fargen! *sukker henført*

Plassen strekker ikke til til flere stikliger, så på akkurat disse tar jeg sikte på å kunne dele knollene. Det burde gå.

Nyt søndagen!

 

 

Vinterlig

Joda, her ble det visst vinterlig igjen.

Antagelig er det bare et lite blaff som snart smelter igjen.  Forrige snøfall forsvant like fort som det kom – sola varmer litt om dagen nå, så det er ikke til å unngå.  Likevel, jeg må innrømme at det er litt godt når snøen dekker over ute.  Da stopper det liksom opp av seg selv.  Lukingen jeg kunne ha gjort må vente.

Jeg vet det, jeg bare lurer meg selv.  Det er bare det at på denne tiden av våren har jeg fortsatt en følelse av å være litt i forkant.  Ennå har jeg noenlunde kontroll og oversikt og det kjennes ganske godt.

Frost og rim dekker tunnelen.  Bildet er fra forleden dag; akkurat nå er den dekket av et lag med snø.

 

Inni tunnelen er våren i gang.  Litt undervarme får opp jordtemperaturen i pluggbrettene og spirene titter sakte men sikkert frem. Herlig!  I fjor hadde jeg veldig dårlig spiring på craspedia, som er avbildet over.  Fem planter totalt fikk jeg, og hver av de sendte opp bare noen få blomster hver.  Ikke det helt store med andre ord.  Min erfaring er at de vokser ulidelig sent, så det er godt å se spirene titte opp allerede nå.

 

/ Line i Alvehagen