Plantefarget silkebånd

En brudebukett får alltid et fint bånd rundt stilkene.  Det kan være striebånd, blonder, sateng eller silke – alt etter hva som passer best til uttrykket brudeparet ønsker seg.

Alvehagen sine brudepar velger ofte Alvehagen sine egne plantefargede silkebånd.  Det er også mine favorittbånd.  Blank silke skimrer mer enn den skinner og fargene er passe nedtonede og mer naturlige enn kjemisk fargede bånd.

Dessuten henger det så godt sammen; både blomstene og fargestoffet er dyrket i samme jordsmonnet.  Det er ikke rart at det blir fint sammen!

 

Sommerbryllup

 

Hvis man drømmer om bryllup med norske blomster er sommerbryllup den beste tiden.  Våren kan være litt mager her på den nordlige halvkule, men så kommer juli og alt er i blomst.

Slik pleier det i alle fall å oppleves.  Men i år, med den helt ekstreme varmen og tørken var jeg et øyeblikk engstelig for at jeg hadde lovet mer enn jeg kunne holde.  Det skal en god del blomster til for å fylle et helt bryllup.

Alvehagens etos innebærer at jeg kun bruker blomster jeg dyrker selv, sanker vilt eller plukker i andres hage. Det må a l d r i  være noen tvil om hvorvidt blomstene er norske, dyrket på Jæren og fri for kjemikalier.  Det er ingen enkel sti å følge da jeg aldri kan være helt sikker på hva jeg har å høste eller hva om det ikke er noe?

«Duse farger, med innslag av noe mørkere» var brudens ønske og jeg engstet meg for at hagen ikke skulle levere.  Nå er tvil og engstelse en av mine ryggmargreflekser og ofte tilstede helt ubegrunnet, men bryllup handler om å greie å skape atmosfæren brudeparet ønsker seg.

Fredag i uken før et bryllup kommer paret på en liten hagevandring hvor vi går i gjennom mulige blomster til anledningen.  Ofte er dette første gangen jeg treffer paret og vi snakker mer i detalj om hva de ser for seg. For paret er dette en fin mulighet til å si ønsker om bestemte blomster og for meg er det fint å få tak på om det er bestemte farger/blomster som ikke bør være med.

Brudebuketten er brudens smykke på bryllupsdagen og setter tonen for resten av bryllupsblomstene. Arrangementene på bordene, knapphullsblomstene og hårblomster henger alle visuelt sammen med hennes bukett.

 

Med blant annet hageroser, kaprifol, ryllik, scabiosa, erteblomster og de aller første rudbeckiaene i fullt flor, i tillegg til løvemunn, daucus, astrantia og salvie ble det en herlig sommerlig stemning over bryllupet.

Lurer du på om du vil ha Alvehagens blomster til ditt bryllup på Jæren? Ta kontakt med Line her

Boho bryllup

Brudebuketten  m å  ikke være en yndig, liten tue av blomster. Denne ene dagen i livet er det lov å ta litt av og komme med en hel hage i hendene, eller kanskje en liten skog?

Vi høster av en rikholdig snittehage og har mengder av materialer til rådighet som du vanskelig kan finne hos en ordinær blomsterbutikk.  Det er slik vi får den litt viltre look’en som vi er så begeistret for.  Ta det med ro, du må ikke ha en   k j e m p e b u k e t t   for å få en vilter bukett på din store dag.  Line lager mer enn gjerne en mindre variant.

Vi bruker  b a r e  de blomstene som er i sesong her på Jæren, i vårt binderi. Vi syns ikke at blomster skal koste kloden og velger derfor å ikke bruke blomster, fulle av kjemikalier som har flydd kloden rundt før de kommer til oss.

Det innebærer at blomsterrike brudebuketter fra Alvehagen bare er å få fra mars/april til oktober. Vil du likevel ha en brudebukett fra Jæren på vinteren lager vi grønne buketter.

Vil du snakke med oss om blomster til ditt bryllup, ta kontakt med Line

Dahlia

På tirsdag hadde vi Hagegal treff her hos meg, jeg tror det må være godt over ett år siden sist vi hadde en samling. Eller er det kanskje bare jeg som ikke har greid å henge med? Det var i allefall helt vidunderlig å kunne snakke fritt og hemningsløst om frø,planter og planer med folk som er like opptatt av det samme.

Rabarbraen vi har til bleking i møkkakjelleren ble gjort om til en deilig smuldrepai. Søtere og mildere på smaken enn den grønne sommer rabarbraen.

Mona hadde med seg masse avklipp av sine duftpelargoniaer. Jeg har tatt stiklinger av disse før, men jeg er dessverre en racer på å ta livet av de… Nå prøver jeg igjen. Jeg vil så gjerne ha duftpelargonia som grønt fyll i buketter og skal forsøke å ha de i tunnelen.

Egentlig er 1.april er datoen for å vekke georginene her i hagen. Jeg har noen som jeg har altfor få av (blir det noensinne nok?), så disse vil jeg ha igang litt tidligere. Georginer er ganske lette å oppformere ved stikliger, så jeg håper på noen gode, kraftige skudd om etpar uker.

Både Balthasar og Henriette skal bli flere. Balthasar er beskrevet som lilla-rosa med purpur senter.. mine er litt mer «bær med krem». Veldig lekre.  Henriette er en utrolig elegant kaktus dahlia. Jeg syns kaktusdahliaer er litt uryddige i blomsten, men Henriette får meg til å dåne. Aprikos? Lakserosa? Samme hva du vil kalle fargen, hun er skikkelig fin med lange stilker og står lenge i vasen.

Café au lait er kanskje vår mest populære georgine.

Det er ikke vanskelig å forstå når man tar en titt på den. Fargen er helt uimotståelig!

Jeg har et elsk-hat forhold til denne skjønnheten. Blomstene er store som middagstallerkner og står ofte litt bratt på stilken som i tillegg er litt kort, dermed er hun litt kinkig å plassere i buketten. Et hode er nesten en bukett i seg selv. Men den fargen! *sukker henført*

Plassen strekker ikke til til flere stikliger, så på akkurat disse tar jeg sikte på å kunne dele knollene. Det burde gå.

Nyt søndagen!

 

 

2015

2015 kom og gikk nesten før jeg fikk sukk for meg.

Sist vinter var jeg fast bestemt på å huske på å ta gode notater igjennom hele sesongen, ta bilder av i allefall èn av  bukettene fra hver eneste uke, holde bloggen oppdatert, dele hverdagsglimt på både Facebook og Instagram.

Så kom hverdagen. Fulltid i glassblåseriet (med dets fb & Instagram profil), barn i skolealder, lekser som skal gjøres og middager som skal lages.  Facebook og Instagram er så deilig spontant og responsen så rask, så der greide jeg å ikke skuffe meg selv.  Så hva skjedde egentlig i 2015?

Jeg dyrket og høstet flere blomster enn jeg har gjort noen gang.  Mengder av deilige buketter ble bundet og levert ut til glade kunder. Fredagsbukettene slo godt an. Blomsterarrangement og hårpynt ble laget, nye varianter forsøkt.  Jeg lærte en hel masse og møtte nye mennesker.  Ble kjent med damer fra andre deler av landet og oppdaget at vi har en liten snittblomst bevegelse på gang *danser happy dance* 

Jeg besøkte fire ulike blomsterdyrkere i England og så både hvordan man driver stort og hvordan man kan drive på en enda mindre skala en Alvehagen.  Det er utrolig inspirerende å se hva alle disse fantastiske folkene, både her hjemme og der ute, både får til og hva de våger å gi seg i kast med.  

 

I vår satte vi opp en dyrkningstunnel og det reddet store deler av denne våte og kalde sesongen.  Tunnelen er ikke veldig stor, den aller minste tunnelen for yrkesdyrkere 🙂  Halvparten av georginene, det første holdet av erteblomstene og alle zinniaene ble dyrket her inne. 

 

Georginene hadde greid seg helt fint utendørs, men på regnværsdager er det deilig å vite at det står tørre blomster inne, når de ute er fylt med vann. Erteblomstene i tunnelen hadde mye lengre stilker enn jeg noen sinne har hatt ute. Det andre holdet med erteblomster som ble plantet ute var ikke vellykket.  Den kalde sesongen skulle passet erteblomstene godt, men vi hadde så mye regn  og sterk vind at blomstene ble ødelagte. Kjedelig, men det var mer enn nok annet å plukke, så det fikk ingen store konsekvenser.

Nå er den nye sesongen rett rundt hjørnet.  Frøkatalogene har begynt å komme, jeg leser på fjorårets notater, forsøker å huske det jeg glemte å notere. Ser på planen over bedene, vurderer sol og vindforhold for n’te gang. Forsøker å få oversikt over hvilke frø jeg har igjen og lurer på om jeg tør satse på at spireevnen har holdt seg. Ute blåser det stiv kuling med snø i lufta, da er det skikkelig deilig å sitte inne i varmen og drømme om det fine som skal komme.

/Line

 

 

 

 

 

 

Skal du gifte deg i sommer?

Planlegger du bryllup til sommeren?  Vi dyrker økologiske blomster som vi har fulgt fra de var frø til de står i ferdige buketter. De vokser på friland og blir ikke behandlet med kjemikalier, verken i åkeren eller etter de er plukket.  Vi er opptatt av å ha en bærekraftig produksjon og velger du å bruke lokale blomster gjør du et godt miljøvalg.

Fra april til oktober høster vi av et rikt utvalg av planter, og den korte reiseveien fra hagen vår til vasen din er veldig gunstig for kvaliteten og holdbarheten på blomstene.

Vi kan ordne alle blomstene, fra brudebuketten til bordpynt og alt inni mellom. Eller vi kan lage kun brudebuketten, hvis du ønsker det. 

Vi har vaser som vi leier ut med våre blomster, eller kanskje vil du heller bruke grandtante Ada sine gamle kaffekopper? Eller oldemor sine sausenebb? Vi elsker artige og litt annerledes vaser og beholdere, det er jo din dag så hvorfor ikke ha med gamle familieklenodier i bordpynten?

For de som liker å lage all pynten selv (eller mor/venninne/søster gjør det) har vi «Gjør-det-selv» bunter/bøtter med blomster i ditt fargevalg.   Vet du ikke helt hvor mange blomster du kommer til å trenge, så spør oss gjerne.  

 

 

 

 

 

Detaljene

I vinter fant jeg ganske mange planker med drivved på stranda etter en storm.  Helt supre til rustikke skilt til bryllupet.  Hagen vår er ikke så stor at det må skiltes for at gjestene skal finne frem men jeg syns det var en artig detalj som som ville være med på å å gi den rette stemningen og kanskje få noen til å trekke på smilebåndet.

 Ok. Så minner kanskje stubbene mer om syltetøyglass enn fluesopp. Pytt,pytt – i mitt hodet vil det alltid være som om vi alle satt som små alver på hver vår fluesopp.

Seremoniprogrammene laget jeg på samme papir som invitasjonene.  Disse laget jeg natten i forveien så det ble ikke tid til å tegne på hver enkelt. Jeg tegnet en og lot printeren ta seg av resten. Vimplene er med, i tillegg tegnet jeg en blomstereng med løvetann, kornblomster, gress, forglemmegei, småkrage og hundekjeks. Jeg hadde håpet å så en eng som vi og gjestene skulle komme gående igjennom men det ble ikke noe av da det ikke var jord akkurat der før i mai….

På bordene inne i teltet dekket vi med ulike gamle middagstallerkner; både arvegods og loppisfunn. Koselig å dekke med finserviser – og for meg er det en ekstra verdi i at det har vært noen andre sine fineste serviser som nå fikk væremed på å gjøre vår dag helt spesiell. Glassene blåste vi spesielt til anledningen.  Vinglassene er like de første glassene Benjamin og jeg blåste sammen.  For 12 år siden.. En liten detalj som kanskje er viktig kun for oss.

Å sy vimplene til teltet er helt klart den forberedelsen som tok lengst tid.  Jeg hadde lyst til å ha hjemmelagede vimpler snarere enn kjøpevimpler fordi kjøpevimpler oftest er litt for koordinerte i fargene.  Nå fikk vi vimpler hvor nesten hver stoffbit har en historie.  Rester etter en bukse jeg laget, stoff til en kjole som aldri ble noe av, blusestoff som har ligget en stund, disse skulle bli et skjørt. Og så videre. Metervis av vimpler. Tror vi endte med seksti meter.   Vimplenes ynde mot teltets værbitte elde er helt uimotståelig, syns jeg.

Papirsugerør til barna.

Kaffe/ te koppene og kakeasjettene var også en salig blanding av arvegods, loppisfunn og lånte saker.

For å kunne få ha den uformelle tonen vi ønsket oss i selskapet ba vi om at ingen holdt en tale.  I stedet satte vi inn den ene presangen vår; en stor blodbøk, midt i teltet som et ønsketre.

Gjestene skrev en liten hilsen/ ønske for brudeparet på hver sin lapp og hang i treet med en liten klype.  Ordentlig koselig lesning dagen etter og ikke minst koselige minner for livet.

I stedet for kakefat brukte vi skiver av en trestamme.  Jeg liker så godt kontrasten i mellom det fine og elegante mot det rå og rustikke. Det skaperen helhet som ingen av delene makter på egenhånd. Kakene ble bakt av gode venner.

Utover kvelden ble det litt kjøligere.  Benjamin skiftet til trews og jeg ble mer gjenkjennelig med fine gummistøvler og welliewarmers…

At det kunne være så moro og så lite stressende å gifte seg og ha det hele i hagen ante jeg ikke.  Planleggingen og gjennomføringen var en fryd fra ende til annen.  Idèer mangler vi ikke – det sto mer på å velge hvilke vi skulle gå for og i ettertid er jeg fornøyd med valgene 🙂

Blomster til bryllupet

Her i hagen plukkes det mye blomster. I sesongen selger vi buketter fra egen hage, gjerne i vaser fra glassblåseriet.  Derfor var det aldri aktuelt å ha noe annet enn hageblomster fra egen eller andres hage i tillegg til ville vekster i bryllupet.  Jeg liker buketter best hvis mangfoldet er stort; aller helst 10 forskjellige sorter i hver.  Litt viltre og uvørne, akkurat slik som hageblomster vokser.  Den mengden blomster som kreves til et helt bryllup har jeg derimot aldri høstet på en gang.  Morgenen på dagen før bryllupet plukket jeg, med litt hjelp av storesøsteren min, seksten 10 litersbøtter med blomster. Det beste var at det ikke syntes i beddene.  I tillegg plukket naboen en full bøtte marikåpe i sønnens hage og jeg må ha plukket noe slikt som 5 bøtter med svarthyllblomster langs veien. 

I en bue på paviljongen hvor selve vielsen skulle foregå hadde jeg lyst til å ha blomster.  Jeg laget en bue av oasis og hønsenetting og fylte den med hylleblomster, dahlia,, kornblomster, bringebærkjerr, lønneneser og asalbær.

Jeg laget kranser til jentene våre og minstejenta til søsteren min.

Inne i teltet dekket vi bordene og pyntet med blomster i vaser – høye på voksenbordene og lave på barnebordene.

Rundt omkring utenfor teltet og langs stien gjestene skulle gå pyntet vi med zinkbøtter fylt med blomster.

Det ble helt nydelig! Akkurat slik vi hadde håpet på. 

I do!

 

En helt eventyrlig dag!  Sola tittet frem og hagen var fylt av de som vi er glade i.

Brudebuketten laget jeg av erteblomster, stjerneskjerm og hareøre.  Blomster jeg har kjent siden de kun var frø. Knapphullsblomstene til Benjamin var stjerneskjerm, marikåpe, iberis og lavendel.  Jeg lot ganske enkelt være å følge tradisjonen med at bukett og knapphullsblomst skal bestå av samme blomster.  Derimot laget jeg hårpynten min av endel av de samme blomstene.

Såpebobler!

Etter seremonien kom det vi nok hadde gledet oss aller mest til.  I flere uker har vi planlagt, snekret og malt i all hemmelighet.  Vi brukte som unnskyldning at vi skulle ta brudebilder og snek oss av sted for å hente tandemsykkelen og hemmeligheten:

I scream, you scream, we scream: Icecream! En «seaside» iskremvogn! Herlighet som vi har sett frem til dette!  Vi ville så gjerne servere is til alle gjestene våre, is fra Iskremgarden.

Store og små stilte seg i kø.  

Vi hadde gledet oss sånn til å se gjestene smile og le når vi kom syklende inn.  Og kanskje enda mer til å se de lyse opp når det gikk opp for dem ( kanskje mest barna..?) at vi kom med knakende god, lokal is.  Vi ble ikke skuffet.  Enda så fin resten av kvelden ble så tror jeg dette var høydepunktet.  Den korteste veien imellom mennesker er latteren og her traff vi blink! 

Invitasjon.

For ganske nøyaktig ett år siden bestemte vi datoen for bryllupet og startet planleggingen så smått.  Først ut var invitasjonene.  Invitasjonen er en fin måte å gi gjestene et lite inntrykk av hvordan bryllupet (forhåpentlig) vil bli.  

Både Benjamin og jeg liker å skape så at det ville bli et DIY bryllup var det aldri tvil om.  Både selskapet og seremonien skulle være bak i hagen – omkranset av lebeltet som skjermer jordene.  Her hopper harene og svalene flyr høyt.  Om høsten er buskene fulle av modne bær og om natten skinner stjernene på den mørke nattehimmelen.  Fineste plassen på jord! Selskapet skulle være i et hundre år gammelt møtetelt som vi ville pynte med hjemmesydde vimpler og under seremonien skulle gjestene sitte på stubber av den gamle selja som blåste ned, som vi håpet at ville minne om fluesopper…  . 

Alt dette hadde jeg lyst til å få med i invitasjonene.

Dermed ble det en invitasjon i tre..nei fire deler. Første del er bagasjelappen med RSVP datoen.  SU hadde ikke samme visuelle effekten derfor valgte jeg denne løsningen.  At det er en bagasjelapp er ganske enkelt fordi det passer så fint med oppfatningen vår om at livet er en reise vi foretar oss.   Forsiden (som jeg ikke har tegnet selv) med stjerner og svaler, frukt og harer.  Gresset som stikker opp i mellom harene minner litt om et bål – en av våre favoritt sommersysler; lage mat på bålet bak i hagen.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg kunne skrive datoen for bryllupet i månen.

Den tredje delen er selve invitasjonen.  På denne tegnet jeg vimpler for å hinte litt om selskapet.  Jeg har ikke noen fancy publiseringsprogrammer og måtte derfor lage alt i word.  I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å skanne inn tegningen for så å skrive ut men så besluttet jeg å tegne på hver enkelt invitasjon i stedet. Det hadde selvfølgelig gått mye kjappere å la printeren gjøre det, men det var ikke poenget.  Ved å tegne hver vimpelrekke slik at hver invitasjon ble unik ble det for meg mye mer personlig.  Ingen av gjestene så hverandres invitasjon og vet derfor heller ikke at de er tegnet for hånd, dette var bare en bitteliten ting som var viktig for meg.

Istedet for å presse så mye inn i selve invitasjonen valgte jeg å ta med en informasjonsside også.  Her passet det fint å få med fluesoppene som vi så for oss at gjestene skulle sitte på under seremonien.  Disse tegnet jeg også på hver invitasjon – riktig koste meg med å se hvor forskjellig de alle ble.

Pakket og klar til å legges i konvolutt og sendes. Helt ideelt ville jeg ha bestilt frimerker fra posten med bilde av hagens blomster…. Den idèen får jeg spare til et jubileum.