A stich in time…..

…….saves nine.  

Vind og styrtregn har vært på besøk.

Så høye planter ligger langflate. I år igjen.  Litt støtte og oppbinding hadde gjort seg av og til.

Selvom jeg liker at plantene skal greie seg selv uten altfor mye «mollycoddling» fra min side så er det en utfordring å binde fine buketter av blomster som har 90 graders vinkel i stilken…

En av grunnene til at jeg ikke får bundet opp plantene mine er at jeg ikke finner en god måte å gjøre det på.  Hagesentrenes buskstøtter er like funksjonelle som en halv saks og de fleste av plantene som velter kan ikke bindes opp enkeltvis.  Ikke uten veldig god tid og enorme mengder bambuspinner  i allefall.  Så da er det vel et nett jeg trenger. Sauenett….eller kankje armeringsmatter…. . Festet i…? Ja, si det. Så er jeg like langt.

Har du en god måte å støtte opp dine planter så tar jeg gjerne imot råd 🙂

Ha en god kveld!

/Line 

Overraskende besøk

Pinnsvin har stått på ønskelisten i mange år.  I morges, da jeg var ute å vannet nyervervede planter i fra Mona, gikk ønsket i oppfyllelse!  At en kan bli såå glad av å oppdage en, for mange, temmelig vanlig hagegjest er kanskje vanskelig å begripe.  Jeg ble overlykkelig da jeg fikk øye på denne krabaten:

Mona har store omrokkeringer på gang i hagen sin og vi var så heldige å få med oss store rhododendroner, masser av maria nøkkelblom + andre primulaer i gule nyanser, røde nelliker og tulipaner, heuchera og skogsymre 🙂  I tillegg til fire roser. Mye er kommet i jorden og jeg satser på å komme litt lenger nå i kveld.  Kanskje treffer jeg på pinnsvinet igjen?  Vann har jeg satt ut og sniler har vi i rikelig monn…det hadde vært veldig stas om den kunne tenke seg å bli boende her hos oss.

Brudd på våpenhvilen

Da vi flyttet hit for ti år siden innebar en kveldstur i hagen en vandring i et hav av sniler.  Hele plenen var som et slimete hav.  Enhver nyplantet plante ble spist.  Vi plukket og plukket sniler.  Hele sesongen.  I løpet av etpar år var nedgangen i snilebestanden merkbar.  Vi sluttet å plukke.  Visst var det fortsatt sniler, men sniler har også en funksjon i økosystemet og sin plass i næringskjeden. 

Årene har gått og en og annen snile har måttet bøte med livet.  Som straff.  Jeg er ikke tilhenger av dødsstraff og vil aldri foreslå det i andre sammenhenger.  Likevel, når georginene er hullete som en grov sil, med skudd som er tygget tvers av imens snilen sitter der i bedet med stilken i munnviken.  Ja, da kan den mest sindige handle i affekt.  Ellers i sesongen har vi hatt fredelig sameksistens.

Så er det det med riddersporene. Hvert år planter jeg riddersporer.  De vokser seg store og kraftige i løpet av sesongen men hver vår er de ikke å se. Fuktig vinter sier jeg til meg selv.  Finn en tørrere plass i år. På’n igjen.  I fjor plantet jeg på en liten høyde for å være helt trygg på dreneringen.  I vår er det fortsatt ikke tegn til at de kommer opp.  Seks stykker?  Det får være makan til uflaks.

Kloke hoder fortalte meg at riddersporer, det er det beste sniler vet om våren.  Pahh!  Vi har da ikke SÅ mye sniler!  Mine er sikkert bare litt sene… så ser jeg andres riddersporer som er både 10 og 20 cm høye..  Kanskje har jeg bare oversett mine?  Jeg liker ikke plantepinner i bedet, så jeg vet jo ikke helt hvor de står.. .  I går kveld tok jeg atter en liten titt.  Hva kan jeg si?  Det var ikke problem å lokalisere i hvertfall to av plantene.  Der var en pen liten ansamling av 8-10 sniler ved hver plante.  Skuddene var fortsatt nedi jorden..  De skyldige fikk straff som fortjent. 

I dag er det onsdag og skolefri for eldstejenta.  Vi får ikke jobbet så effektivt i glassblåseriet på slike dager så jeg tok henne med meg ut i hagenRegnværsdag og på tide å gjødsle.  Etter omtrent 30 sekunder på plenen oppdager vi at det slimer og åler rundt oss på alle kanter.  Stående på samme flekken plukker jeg lett 15 sniler… .  Invasjon!  Det ble en kombinasjon av å hive ut gjødsel og  plukke opp sniler.  Da gjødslingen var ferdig hadde ca 600 gram sniler. Det virker kanskje ikke avskrekkende men ettersom hver snile er 1,5 -2 cm lang og ikke gir utslag på vekta uten å få med seg mange kompiser, så kan jeg fortelle at det var riktig mange sniler.  Ja, da er vi vel igang igjen, da?

Egnet for bryllup?

Noen er tregere enn andre.  Etter 14 års kurtise skal vi faktisk gifte oss!  Datoen ble satt forrige sommer og bestemt ut fra når vi har flest blomster i hagen; 14. juli 2012, for det må jo være et hagebryllup 🙂

Akkurat nå må en bruke fantasien for å kunne se det hele for seg.  Bar jord og stabler med stein… Ikke et blomsterbed i sikte.

Planterommet er fylt.  Det mest hardføre er allerede flyttet ut i drivhuset og vinduskarmene er fulle av frø til spiring så vi er på god vei..  I mellomtiden skal en liten steingard løes opp.  Jord planeres. Gress spire. Grus trilles. Snittehagen etableres og nedblåst selje kappes og ryddes vekk..

 

Som jeg har skrevet om tidligere blåste vår flotte selje ned i vinter.  Det vakreste treet i hele hagen.  Dets grener hang så fint utover og laget et grønt tak over et stort område.  Etter planen skulle vi henge en huske for to i dette treet.  Kan du se det for deg?  Hampetau og eikeplate…  Men…det nytter ikke å gråte over spilt melk. 

Tilbake til overskriften.  Er denne hagen egnet for bryllup? 

Den gamle selja ser ut til å mene det. 

Operasjon Snøklokke

I går morges, etter at jentene var levert i barnehagen/på skolen og før vi gikk på jobb gjennomførte vi en storstilt redningsaksjon.  Tre gamle hus skal rives for å gi plass til et leilighetskompleks og i den ene hagen titter det opp en masse snøklokker.  Snøklokker kan vi ikke få nok av så vi utstyrte oss med spader og plastbakker og skred til verks….

 

Det ble 4 fulle bakker, dobbelt lag i to….  .  Ikke lett å begrense seg og ennå står det mye igjen, vi måtte gi oss for å gå på jobb.  Det fulgte med en god del ugress og røtter av ulike slag så i går ettermiddag startet renskingen.  Samler 30-40 løk i små potter og etter å ha renset en kasse har vi ca 600 løk….. 

Vinterarbeid

 

 

Ikke det artigste en kan finne på, men det er strengt nødvendigVedkløyving.  Dette har stått på blokka siden i fjor….planen var å ta det i sommer, men da holdt vi på med andre ting.  Så er det jo slik, da, at det en ikke har så lyst til utsetter en til en absolutt må.

 

Takk for det gamle…

2011 er over og i dag er første dagen i 2012.  Tradisjon tro er jeg mentalt ferdig med vinteren på første nyttårsdag.  Velkommen vår!

For en tid tilbake så det slik ut her hos oss:

Jeg er ganske sikker på at vi har mer av dette i vente.   I romjulen var jeg på frødykk i Hagegals frøboks og byttet til meg endel spennende frø.  MonaHV hadde i tillegg med seg stiklingsmateriale av duftpelargoner.  Mine står nå i kjøkkenvinduet 🙂  Et par av de ser veldig lovende ut men noen henger litt med nebbet.  Spennende å se om jeg lykkes.

2011 har vært et stormfullt og regnfullt år.  Nå, helt på tampen av året ble det rett og slett for mye for den store selja vår.  Hagens flotteste fullvoksne tre gikk over ende;

(beklager dårlig bildekvalitet- vinden rusket i meg da jeg ville ta bilde..)

Dette treet er det som gjorde bakhagen.  De kraftige grenene hang utover og fungerte som et tak over et stort område.  Planen var å henge en stor huske her.  En huske stor nok for to.  Det blir ikke noe av så nå får vi pønske ut noe annet å plante her.  Benjamin vil ha en eik og jeg har lyst på en blå Atlas seder… .

Ute er det mildvær i dag.  Da passer det kanskje å sette siste rest av vårblomstrende vårløker? 

Riktig godt nyttår!

Vi trodde vi hadde kontrollen.  Alle løse ting var tatt inn eller bundet fast.

Da det blåste opp igjen sjekket og dobbeltsjekket vi klipsene som holder drivhusglassene på plass.  Krysset fingrene for at ingen skulle blåse ut igjen

Når det blåser som verst er det skikkelig skummelt å sove i andre etasje.  Hva om taket fyker av?  Eller kanskje et av de store trærne rotvelter og lander oppå huset?  Jentene sover urolig når vinden hyler rundt hushjørnene så hele familien flytter like godt ned i kjellerstuen.  På camping, liksom.

Da vi våknet i morges sto huset fortsatt over hodene våre.  Drivhuset så like helt ut, men….hadde vi virkelig husket å ta inn alle løse ting?

Nei…vi hadde ikke det.  Det har stått på » things to do» lista siden oktober men har tydeligvis aldri kommet helt øverst.

 

 

Trampolina, selvfølgelig.  Den sto fortsatt ute….. Ja, ja.

På etterskudd

Hjelpe meg!  Her har det sklidd helt ut, siste innlegg postet i mai!  Det er så lengesiden at da jeg ville logge inn nå hadde jeg glemt passordet.  Skjerpings!

Grunnen til fraværet er ikke manglende haging, snarere tvert i mot.  Mange av hagens blomster har blomstret og visnet hen, noen er allerede på andre omgang med blomster og noen har såvidt bare startet showet.

Den ene av hagens (nyere) steingarder er blitt revet ned og bygget opp igjen mye finere.  I den sammenhengen ble en stein gravd ut av bakken – tanken var at den skulle være fin i selve gjerdet men da den kom opp var den betraktelig større og annerledes enn antatt….

Dermed ble den plassert som en fin benk i blåbær/eikelunden.  Jepp, det lille 1 1/2 meter høye treet til høyre er en eik og når neste generasjon tar over hagen er det kanskje en eikelund… 🙂

Stien bak gasstanken har vært halvferdig en god stund.  Nå er kanten kappet til og pussesand kom hjem i går, så kanskje om ei uke eller to?

Her sees den gamle granitt trappen i andre enden.

I hele dag har det høljet ned.  Det var først nå i kveldingen solen gløttet frem.  Jeg tok en liten tur for å se om alt lå flatt – tradisjon tro har jeg heller ikke i år bundet opp en eneste plante..

Revebjeller og astrantia har lagt seg, men ikke mer enn at det fortsatt er fint.  Jeg liker ganske godt når bedene ser litt viltre ut.

Det jeg aller helst skulle delt med dere i kveld er den fantastiske duften hagen er fylt med.  I marka på siden av oss vokser det en vill (forvillet?) kaprifol.  På vindstille sommerkvelder som i kveld fyller den hele framhagen med en helt vidundelig duft.  Himmelsk!

Ha en herlig sommerkveld!