Vakre skjelletter

 

Startet så smått å rydde i beddene i dag.  Det er på høy tid for nå går det plutselig litt fort; klosterklokkene og krokusene er i blomst og  narcissenes blader er på god vei.  Første scillaen har også fått hodet over jorda.

  Jeg rydder ikke vekk det visne før nå på våren.  Midtvinters får hagen et trolsk preg med rimfrost i vakre frøkapsler og høyt gress.  Hver vinter ønsker jeg meg fler planter som beholder strukturen lenge etter at de har gått i dvale.  Og hver vår er jeg mer opptatt av plantenes farge og form i våken tilstand.

Nå i vårryddingen nyter jeg de siste skjellettene før de får et nytt liv i komposten.

Del dette:

I vår spadde vi ut alt i dette bedet – sirkelbedet.  Kveke og syre hadde tatt fullstendig overhånd og fått godt feste inni alle staudetuene.  Sommerfuglbusken i midten av bedet fikk stå i tillegg til 3 tuer med gule dagliljer og 3 med sibiriris som vi satte ned igjen.  Da ble det mange kvadratmeter med bar jord igjen men nå i slutten av juli er det slutt på det.

Malva mochata var en av plantene som var blitt kastet ut men ettersom den frør seg så villig dukket den raskt opp igjen.

En annen som kom igjen er kornvalmuen.  Den sådde jeg for 3-4 år siden.  Kornvalmuen spirer bare hvis jorda frøet ligger i blir rotet litt rundt i.  Ettersom vi spavendte hele beddet har de nå dukket opp over alt.  Jeg er veldig begeistret for denne fordi stilken er så tynn at planten gir inntrykk av at blomsten svever i tynne luften.  Rett før blomsten springer ut kan man se kronbladene som et sammenkrøllet papirlommetørkle inni knoppen.

Disse to med ukjent opphav dukket også opp.

Opiumvalmuen har de fineste frøkapslene av alle valmuene og er vel verdt å ha bare av den grunn.

Blålinen har veldig delikate blomster men det er ikke de som roper så høyt i blomsterbedet.  Jeg har disse likemye på grunn av frøkapslene som blomstene.