Reise fra hagen

Å reise fra en blomstrende hage midt på sommeren frister ikke for de aller fleste hageentusiaster.  Midt på sommeren er hagen på sitt aller fineste; ettåringene du sådde i vår er akkurat kommet igang med skikkelig blomstring og så starter ferien.

Juli er en stille måned med tanke på blomsterbestillinger, men i august er det på’n igjen og jeg trenger at plantene produserer for fullt.  Sånn er det i en hage også; det er ikke så moro å komme hjem til en avblomstret og litt sliten hage.

De ettårige vekstene har bare ett mål for øyet; sette frø. Når blomstene har blitt pollinert og planta begynner å lage frø, slutter den å blomstre.  Det vil si at om vi skal ha blomster å plukke igjennom hele sesongen må hver eneste blomst bli plukket.  Ideelt sett kjemmer jeg igjennom blomsterfeltet og klipper alle høsteklare blomster hver tredje dag.  Jeg dyrker mange fler blomster enn jeg trenger for å være sikker på å alltid ha blomster av høy nok kvalitet, dermed er det alltid nok mat til humlene også.

Men så var det det ferietid, da.  Blomstergründere trenger også ferie, i allefall barna deres.  Så dagen før ferien starter og de siste blomsterbukettene er plukket, bundet og sendt ut tar jeg saksa og trillebåren fatt. Forhåpentlig er alle vaseklare blomster allerede plukket.  De som er på hell og knopper som ikke er høsteklare før om flere dager klippes av og går i komposten uten større seremoni. Det sender signaler til planten om at den må kjappe seg å lage flere blomster, som etter planen kommer i blomst når ferien er over.

Erteblomstene her hos meg er i en kategori for seg selv.  De kjemmes ikke hver tredje dag, her er det hver dag som gjelder i juli.  Dermed kan jeg plukke en kjempebukett og gi til naboen som tusen takk for kattepass i ferien, klippe bort hver eneste blomsterknopp og reise på ferie, vel vitende at om ei uke når jeg er tilbake står det en vegg av velduftende erteblomster som må plukkes. Igjen.

/ Line i Alvehagen

 

 

Dahlia

På tirsdag hadde vi Hagegal treff her hos meg, jeg tror det må være godt over ett år siden sist vi hadde en samling. Eller er det kanskje bare jeg som ikke har greid å henge med? Det var i allefall helt vidunderlig å kunne snakke fritt og hemningsløst om frø,planter og planer med folk som er like opptatt av det samme.

Rabarbraen vi har til bleking i møkkakjelleren ble gjort om til en deilig smuldrepai. Søtere og mildere på smaken enn den grønne sommer rabarbraen.

Mona hadde med seg masse avklipp av sine duftpelargoniaer. Jeg har tatt stiklinger av disse før, men jeg er dessverre en racer på å ta livet av de… Nå prøver jeg igjen. Jeg vil så gjerne ha duftpelargonia som grønt fyll i buketter og skal forsøke å ha de i tunnelen.

Egentlig er 1.april er datoen for å vekke georginene her i hagen. Jeg har noen som jeg har altfor få av (blir det noensinne nok?), så disse vil jeg ha igang litt tidligere. Georginer er ganske lette å oppformere ved stikliger, så jeg håper på noen gode, kraftige skudd om etpar uker.

Både Balthasar og Henriette skal bli flere. Balthasar er beskrevet som lilla-rosa med purpur senter.. mine er litt mer «bær med krem». Veldig lekre.  Henriette er en utrolig elegant kaktus dahlia. Jeg syns kaktusdahliaer er litt uryddige i blomsten, men Henriette får meg til å dåne. Aprikos? Lakserosa? Samme hva du vil kalle fargen, hun er skikkelig fin med lange stilker og står lenge i vasen.

Café au lait er kanskje vår mest populære georgine.

Det er ikke vanskelig å forstå når man tar en titt på den. Fargen er helt uimotståelig!

Jeg har et elsk-hat forhold til denne skjønnheten. Blomstene er store som middagstallerkner og står ofte litt bratt på stilken som i tillegg er litt kort, dermed er hun litt kinkig å plassere i buketten. Et hode er nesten en bukett i seg selv. Men den fargen! *sukker henført*

Plassen strekker ikke til til flere stikliger, så på akkurat disse tar jeg sikte på å kunne dele knollene. Det burde gå.

Nyt søndagen!

 

 

Vinterlig

Joda, her ble det visst vinterlig igjen.

Antagelig er det bare et lite blaff som snart smelter igjen.  Forrige snøfall forsvant like fort som det kom – sola varmer litt om dagen nå, så det er ikke til å unngå.  Likevel, jeg må innrømme at det er litt godt når snøen dekker over ute.  Da stopper det liksom opp av seg selv.  Lukingen jeg kunne ha gjort må vente.

Jeg vet det, jeg bare lurer meg selv.  Det er bare det at på denne tiden av våren har jeg fortsatt en følelse av å være litt i forkant.  Ennå har jeg noenlunde kontroll og oversikt og det kjennes ganske godt.

Frost og rim dekker tunnelen.  Bildet er fra forleden dag; akkurat nå er den dekket av et lag med snø.

 

Inni tunnelen er våren i gang.  Litt undervarme får opp jordtemperaturen i pluggbrettene og spirene titter sakte men sikkert frem. Herlig!  I fjor hadde jeg veldig dårlig spiring på craspedia, som er avbildet over.  Fem planter totalt fikk jeg, og hver av de sendte opp bare noen få blomster hver.  Ikke det helt store med andre ord.  Min erfaring er at de vokser ulidelig sent, så det er godt å se spirene titte opp allerede nå.

 

/ Line i Alvehagen

Glød

I dag har jeg bare lyst til å krølle meg sammen på sofaen, drikke te og ikke foreta meg noe som helst.  Sommeren er definitivt på hell og jeg må bare innrømme at jeg ikke har bestått gartnerprøven i år. 

Tidligblomstrende stauder burde vært klippet ned i sommer og stått med frisk vekst og kanskje ennå en omgang blomster nå.  Og sommer blomstene?  I vår sådde jeg nesten alle sommerblomstene samtidig, hadde en hektisk utplantingsperiode, vannet og ventet.  Og ventet litt til. 

I juli startet ettåringene blomstringen og blomstret regelrett sokkene av seg. Bukett på bukett ble høstet og like brått som det startet var det over.  Jeg hadde helt glemt å så i omganger og dermed var det ingen til å ta over showet.

Nå går det mot høst og dahliaene skulle være med i alle buketter. Vel, de ble startet litt sent og står i tillegg litt skyggefullt. Det er mye lærdom i å feile litt, så nå vet jeg bedre til neste år.

Heldigvis er det ikke slik at hagen er helt avhengig av meg for å by på blomster.  Vi har stauder som kommer til sin rett nå på sensommeren.  Rudbeckia, echinacea, sedum og monarda byr alle raust på seg selv i disse tider. Sammen med sommerblomstene som fortsatt byr på litt, blir det nydelig buketter til alle som ønsker. 

Ute skinner sola.  Jeg har busker som skal plantes, stauder som skal flyttes og staudefrø som skal sås.  En kopp te til, så får jeg karre meg ut.

/ Line i Alvehagen

På tide å våkne?

Ojojoj, etter ti måneders bloggpause er det på høy tid å våkne igjen.

Om det har vært stille her, har det foregått ganske mye i den virkelige Alvehagen. Og enda mer i hodene på oss som hager her.  I 3-4 år har vi plukket og bundet deilige buketter for salg i glassblåseriet. I en knøtteliten skala.  Knøtteliten fordi vi har ikke riktig våget å snakke så mye om det, ikke tort å si det til noen.

Slik det er i dag er det bare så vidt det finnes norsk snittblomsproduksjon.  Blomstene du og jeg kan kjøpe i blomsterforretningen og matbutikken har fløyet tusenvis av kilometer, fra store blomsterfarmer i Sør-Amerika og Afrika.  Denne produksjonen er ekstremt vannkrevende og det det benyttes rikelig med plantevernmidler som vi ikke tillater i vårt eget jordbruk.  Bønder i fattige land med mindre strenge regler enn oss selv ødelegger både jorda si og kanskje også sin egen helse, for at vi skal få dekket vårt behov for friske blomster på bordet.

Som om ikke dette var ille nok  så har vi mistet noe på veien; gleden over sesongene.  Jeg kjenner ingen som synes at jordbærene smaker best utenom den norske sesongen.  Vi syns alle at de norske bærene smaker best.  Ikke fordi vi er så patriotiske, men ganske enkelt fordi vi kan få de fra åker til skål på en og samme dag.  Ferskere kan vi ikke kjøpe de.

Dette gjelder for blomstene vi har på bordet også; jo ferskere de er, dess bedre er de. Klimaet vårt er godt egnet til å dyrke en mengde fantastiske snittblomster.  Våren kommer tidlig, sommeren er ikke alt for varm og høsten kommer sjelden altfor tidlig.  Langstilkede roser kommer jo aldri på tale, men på den annen side finnes det rikelig med andre vakre og velduftende blomster som vi med hell kan dyrke, og som sjelden ses i blomsterbutikkene fordi de tåler lagring og transport dårlig.    

Så var det det med å tørre. Tørre å si at vi kan tilby åkerferske blomster fra april/mai til september/oktober.  Blomster som gjenspeiler den aktuelle sesongen. Forsiktig nevne at kortreiste blomster hører helt hjemme der du serverer mat av gode, lokale råvarer.  Det gir mening, syns du ikke?

Følg oss gjerne i den videre prosessen både her og på vår nylig oppvåknede facebook side.

Har du en egen snitteblomstavdeling i din hage?  I så fall har jeg veldig lyst til å høre om den.

/ Line